Til Gotland på lavlandsprøve
23. og 26. september 2010.

Vi så fram til en ukes ferie på Gotland. En annerledes ferie med spenning, opplevelser, masse latter og morro sammen med Torbjørg og Walter Paulsen, hundene Gaundaldrømmens Rago, Kvitsteinadalens C' Heika og Stebas Mocca.

Vi kom ned på søndag, og prøvene startet ikke før på torsdag, så vi hadde noen dager å psyke oss opp på. Gotlendingene er svært gjestfrie folk, så vi fikk både kaniner og mark for å trene på. Hundene fikk lære seg til både hester og kyr, gjerder med piggtråd, samt mange typer åkrer og mye mye mer som var nytt.

Vi bodde på Gervide gård med masse hester og andre dyr og fugler, og en kveld kunne vi ri inn i solnedgangen, jeg på min hvite hingst.

 

Vi visste fra 10 år tilbake at det ikke nytter å komme til Gotland med udresserte hunder, for her stilles det store krav til hundene både fysisk og mentalt. Men dette var jo en ferietur for oss, for vi visste at både Heika og Mocca ikke var helt klare for å kunne oppnå det helt store. Så vi skulle ta dette som en trening.

Vi hadde meldt på to delte prøver der vi kunne ta med poengene fra spor og vatn i Norge, og en udelt prøve som tilsvarer fullkombinert i Norge. Et nytt moment her var kanin på sporet i åpen klasse. Det nytter altså ikke å komme hit ned bare med ett apportbevis i lommen. Her må det apporteres i alle klasser, enten etter felling, eller ved kastapport.

Rago apporterer kaninen under trening.

Mocca speider ut over marken.

Heika har stand på fasan.

Torsdag mønstret vi forventningsfulle opp på Halla Bygdegård til opprop kl 0730. Her var som vanlig alt i ordnede former, og vi fikk program med partioppsett og orientering om terreng. Hvis noen tror at lavlandsprøver er for pingler, må de tro om igjen. Jeg var imidlertid glad for at det ikke er lemmen på Gotland, men fuglbestanden var ikke så god i år, som for 10 år siden, men likevel hadde vi flere sjanser på fugl. Heika klarte imidlertid ikke å takle fasanen. Her må det nok mere trening til. Fasanen har en tendens til å springe nede i dikene, og hunden må ha erfaring for å klare å "spikre" den slik at det ikke blir støkk. I tillegg hadde vi uflaks med konkurranse med makker. En støkk er greit, men to er en for mye i åpen klasse (AK). En annen utfordring er søket. Her går de beste hundene som "symaskiner" over åkrene, det kan nemlig ligge fugl over alt, ikke bare i dikene og vegitasjonen mellom åkrene. Jeg tror nok at våre høyfjellshunder har noe å lære her, med litt mer systematisk reviering ville vi nok finne mere fugl.

Opprop på Halla Bygdegård med mårrakaffe og muffins.

Åkrene er digre - en åker kan være på flere hundre mål.

Dommer Roger Malmqvist redegjør etter endt prøve på torsdag.

Fredag var det ut på ny frisk og en udelt prøve som startet med sporapport etter kanin, og deretter vannapport på måse i høyt siv.

Mocca klarte ikke kaninapporten, så dermed var hun ferdig for dagen, samme vei gikk Rago.

Mocca apporterer kaninen under trening.

Heika svømmer raskt ut og henter måsen i sivet.

Her på tur tilbake - dette er moro :-)

 

Heika gikk sporet 200 meter inn i skogen, tok kaninen og returnerte raskt tilbake til mor, avleverte perfekt, og det ble fullt hus - 10 poeng.
På vannapporten gikk hun i skudd og kast og fly ut i vatnet.(Dårlig dressur.) Her var det litt annet enn vi er vant med, da måsen ble kastet opp i sivet. Men Heika fikset dette utmerket og svømte raskt ut og tilbake, og avleverte måsen til mor - det ble 7 poeng, og jeg var storfornøyd med resutatet. Etter en varm lunch, som ble inntatt på en kafeteria, bar det ut på felten. Heika gikk utmerket, men klarte ikke å takle fasanene. Jeg hadde jo håpet på stant på rapphøns, men så heldige var vi ikke. Stand på rapphøns fikk imidlertid Rago på feltprøven på søndag, og dette førte til 6 poeng på felt og 4 poeng på apporten, og når vi slår dette sammen med poengene på spor og vatn fra apportprøven i Norge fikk han 3 ökl, noe som er en flott prestasjon.

Her er Heika i fint driv.

På søndag fikk vi en dommer fra Skåne, og han syntes Heika gikk alt for åpent, og ikke fikk avsøkt åkeren godt nok. Og uten fugl i slippene ble det bare 2 slipp. Det siste var i et gigantisk gulrotland, og Heika syntes selfølgelig det var enklere å springe mellom radene enne å jompe over. Det syntes jeg også, og da ble søket deretter.

Hundene må kunne takle det meste, for det var åkrer med brennesle, tistler, høy kvass stubb + mye mer. I åkeren med brennesle ble det nesten for mye for Heika, dette var ikke for pyser, og det var snart å få rifter og skader, men det gikk heldigvis bra.

 

 

Noen bilder fra Gotland.

Gotland er kjent for sin egen sauerase.

Valmuene blomstret fortsatt.

 

Høyt henger de, og sure er de. Eplene vokser villt, og ikke alle var like godt å spise.

 

Her venter Rago spent på kastapporten. Eller, det var kanskje mer Walter som syntes tiden gikk sakte. Men det var ingen grunn til bekymring. Fasanen ble hentet og levert til far.

Her er de premierte på vårt parti på søndag:

Rago og Walter, dommer Patrik Sjöström, og Börjedals Cayenne med eier Håkan Åberg som holder en fasanhøne.

 

 

:


   
   

Tilbake